Utendørsterapi

Ei kork ble knyttet fast en liten halvmeter over kroken, nederst svaiet ei diger markklyse. Sakte ble rognekjeppen senket og all fokus var på korka som drev sakte nedover. Ny fiskehøl, ny markklyse, timene går. Ingen distraksjoner, kun fokus på den lille korka.
Den gang var en fisketur i den lille bekken helt naturlig, for fritida ble stort sett tilbrakt ute.

I et terapi-perspektiv, ser man i dag at dette også var rekreasjon, en terapi, der man nøt det å være ute i naturen og ikke minst – være en del av den. Turene var av og til med andre, men etter hvert mer og mer på tur alene.

Turene og det å være i naturen har blitt mangfoldig og en enorm samling av opplevelser, erfaringer, kunnskap, kompetanse og følelser. Samlingen er blitt ervervet på mange turer alene, men også i sammenhenger der man har jobbet med mennesker i alle aldre.
På veien har man møtt mange mennesker, med ideer, tanker, og etter hvert praktisk erfaring om å bruke natur, friluftsliv, det å være ute, til å være en katalysator for å skape endring i menneskers liv.

Når man benytter naturen som terapi og friluftsliv som metode, tilpasses aktivitetene ut ifra deltagernes behov, men all aktivitet fundamenteres i:

Deltagerne settes i bevegelse og aktivitetene legger opp til å bruke den kreative delen av hjernen, som ofte aktiveres når man er ute i naturen. Produktet av alle elementene viser seg ofte å bli ENERGI – energi som deltagerne trenger til å foreta de valg, endringer de står ovenfor i hverdagslivet.
Mye av aktivitetene er de samme som man gjorde langt tilbake i tid, en tid der bålet var samlingsstedet og alle hadde en funksjon/ rolle.