Category Archives: Luggumske betraktninger

Oppover eller nedover?

Hvorfor bare oppover? Uansett hvor man er på tur, så må man oppover. Turen til hytta er oppover. Fra hytta til utkikkspunktet er det oppover. Fra parkeringsplassen til fjellet er det oppover. Er det i det hele tatt mulig å få oppleve nedover uten å måtte forholde seg til oppover?

Oppover og nedover blir som høna eller egget. Hvem kom først? Ved starten av det hele var det verken oppover eller nedover. Etter The Big Bang ekspanderte Universet utover. Fra ett enkelt punkt fikk vi noe lineært, ergo noe som er tilnærmet bortover, men på et eller annet sted blir dette konvertert til nedover og oppover.

De første organismene skal ifølge evolusjonen startet i havet, der mye av livet handler om å bevege seg i, eller bortover. Etterhvert flytter livsformene seg til landjorda og denne endringen blir definert som opp på land. Hvem har bestemt at det skal hete opp av vannet, opp på land? Man kan forflytte fra vann til land i en mer lineær form, ergo bortover. Denne lille detaljen om at vi forflyttet oss oppover, medførte til at vi har fått motbakkene. Tenk om livet flyttet seg ned til land, hvilke muligheter ville det ha gitt; Å dra nedover til hytta på fjellet, å sykle ned til jobben selv om terrenget viser ned motsatte.

En løsning på dette kan være å fjerne opp og ned. Vi trenger kun å forholde oss til preposisjonen til. Da drar vi til noe, altså lineært og bortover. Sett av et par minutter og tenk over hvor mye og hvor nødvendig er det å måtte bruke oppover og nedover. Sammenlign resultatet med hvor nødvendig bortover og utover er.

 

Bålproblemer

dsc_0259
Foto: Luggum CC

Bål er typisk norsk, og er en aktivitet alle må være med på, uansett om man vil eller ikke. Bål er noe vi alle tar for gitt, og man tenker overhode ikke over hvordan vi bruker ordet bål i språket vårt. Problemet er selve handlinga ved bål. Et bål blir definert som en stabel med brennbart materiale. Denne stabelen blir deretter påsatt ild. Ergo er et bål en stabel materiale som brenner.

Det er her språkproblemet ligger. I dagligtale så sier vi ” tenne bål eller “tenne på  bålet”. Hvorfor skal vi tenne på et bål, det brenner jo godt allerede det!  Et annet språklig uttrykk som også brukes er “sette fyr på” bålet, eller bålet har “tatt fyr”. Her må vi  avklare begrepet fyr. Er det snakk om en fyr (mannsperson) eller et fyr (installasjon ved kysten  for å lede de på havet trygt i havn).  Nei, et bål kan ikke ta fyr. Vi kan tenne på stabelen/ haugen med fortrinnsvis trevirke, og få ild eller det vi kaller flammer.

Hvilket verb skal da beskrive handlinga når bålet står der i all sin prakt. Det mest nærliggende blir å omgjøre substantivet til et verb. Ved å bruke endingen –ing, og da får vi båling. Eller vi kan bruke –ning og få bålning eller –sjon og få bålsjon. Hva passer best til det muntlige turspråket? Kan du iverksette noe båling, eller kan du iverksette bålning. Bålsjon høres jo mer ut som en innsjø i Valdres enn noe med bål. Båling og bålning vil iallfall fungere mye bedre enn å tenne/ sette fyr på bålet.

imag0382
Foto: Luggum CC

I mitt virke som lærer, og en som er opptatt av tur, så har bål alltid vært en viktig del av turaktivitetene. På bålet har vi f.eks. stekt og kokt seigmenn, kokt kaffe, kokt fisk, kokt over og kokt lenge. Mange av handlingene handler om å koke. Kanskje løsninga ligger her,-  i verbet å koke. Å koke bål høres jo vakkert ut. Tenk at du sitter der å stirrer inn i flammene og tenker; nå koker vi bål.

Når vi er ute med elevene på tur,  så trenger man et lang oppsamling av trevirke slik at elevene lett kan komme til å få kokt seigmenn, kokt pølser, kokt kakao o.l. Det var her det skjedde. Et langt bål kokte av varme. Det var så varmt at vi neste kokte over, i alle fall gjorde kaffekjelen det. Å koke bål, endelig hadde vi funnet verbet som kanskje kan fungere til å beskrive handlinga til substantivet bål. Som språkbevisste lærere vi var, etablerte vi en språkregel på at når vi var på tur, og skulle ha et bål, så definerte vi det som å koke bål.

I dag så

20141224_180543
Foto: Luggum CC

har begrepet å koke bål faktisk etablert seg som en del av det muntlige språket hos noen elever. Det er faktisk også registrert i skriftlig form hos en elev, opptil et par ganger i en tekst da eleven gikk på 10.trinn. Hvor vidt dette kan havne innenfor kategorien hjernevasking eller manipulering, det har vi ikke vurdert i det hele tatt. Vi ser kun med stolthet på vår innsats for å utvikle å berike språket.

Nå skal det sies at vi ikke er ferdige med prosessen. Vi er masse ut på tur og koker bål for å se om det kan dukke opp noen andre verb, som kan utvikle bålspråket videre. Så langt har det kun endt med endeløse kjeler med svart kaffe, kokt på bål!

nordlys
Foto: Luggum CC