Neida, man trenger ikke å utdanne seg til hundepsykolog. Men man bør sette seg litt inn i emnet, det vil hjelpe i å kunne analysere f.eks adferden til hunden. Vil anbefale podcasten Fuglehundfolk, der de har flere episoder om hundens mentale egenskaper.
I hverdagen så handler det for meg, om å observere adferd og prøve å sette dette i et større perspektiv. Man må se det i forhold til alder, utviklingsfase hunden er i (valp, unghund osv) og hvordan adferden har utviklet seg over tid. Noen sverger til å føre notater/ dagbøker, andre bruker film/video.
Uansett så handler det om å bruke tid med hunden, og bruke tida til å være tilstede med å observere. For det er hele tiden endringer i adferden å spore.
Skal man få god kvalitet på treningen er det viktig å lese/se om hunden er mentalt klar. Med STEGG, så hadde vi perioder i unghundfasen, fra 16-19 mnd der hans mentale tilstand var mer syntax error. Måtte faktisk legge bort jakt og jakttrening i en periode, for å tilrettelegge for trening som passet han, og som han ville lykkes med. Ergo tilbake til de helt enkle grunnleggende øvelsene igjen.
Jeg synes det er viktig å tørre å “koble” av i perioder. Er ikke hunden klar, gjør det enkelt for dere begge to. Er ikke du klar, gjør det enkelt for dere begge to. Det er ikke farlig å gå en tur uten at det skjer så mye utover det å løpe rundt å snuse, lukte. Ofte kan det i slike situasjoner (der en eller begge ikke er “på) være nyttig å bare stikke hendene i lomma og observere. Gå heller litt rolig, hendene i lomma, ikke si noe, men observer hvordan hundens adferd er.
Luggumen.com 