Forstår vi sammenhengen mellom vurdering og læring?

Av Tor Kjelstad (Luggum)

Det er lørdagskveld. Anne Lindmo har invitert Christian Berge landslagstrener i håndball, som nettopp ledet laget til sølv i VM , g teaterinstruktør Marit Moum Aune til en lørdagsprat om bl.a ledelse og feedback. Underveis i samtalen kommenterer Aune hvordan Berge gjennomførte timeoutene i VM. Berge forklarte at han er godt forberedt på mange scenarier som kan oppstå, og en timeout skal skape en endring. Endringen skapes ved at Berge tar tak i det laget har trent på og har ferdigheter i. Deretter forklarer han for laget hva som skal gjøres, og vil forhåpentligvis skape en endring i f.eks. angrepsmønsteret. Til slutt konsoliderer kaptein Myrhol hva som skal skje for å skape eierskap til det som skal gjøres. På ett minutt gir treneren en underveisvurdering, der han tar utgangpunkt i hva laget og spillerne har lært og trent på tidligere. Sammenligner vi med læreren og klasserommet så tar læreren utgangspunkt i hvor elevene er i læringsprosessen, og hva som skal til for å få til en endring/ ny utvikling hos elevene. Marit Houm Aune føyer til følgende: “Tilbakemelding skal være om det du vil ha, ikke om det du ikke vil ha”.

Hva gjøre vi lærere i klasserommet? Følger vi prinsippene til Berge der elevene er med på å konsolidere det de får av underveisvurdering. Har elevene eierskap til vurderingskriteriene? Min egen skole er i gang med SkoleVFL MOOC, for å få hjelp til utvikle en vurderingskultur som er i henhold til de reformene som er kommet. Det vil jo si at vi ikke har en etablert felles vurderingskultur. Turid Slemmen kommenterer i sin bok Vurdering for læring at norsk skole har i motsetning til amerikansk og engelsk skole ikke hatt en vurderingskultur preget av nasjonale prøver og resultatstyring. De nasjonale prøvene kom for første gang i 2004, men det meste av vurderingspraksisen har vært overlatt til den enkelte skole og lærer. Norsk skole er ment å være en skole for alle, noe som har medført til at sammenhengen mellom faglige mål, vurdering og prestasjoner har hatt mindre fokus. (Slemmen, 2012. s.36). Forskningsprosjektet Pisa+ viser også dette. Det er mange elevengasjerende aktiviteter i klasserommene, men at aktivitetene mangler fokus og retning. Læringsaktivitetene virket tilfeldige og oppsummeringer manglet og korrigerende tilbakemeldinger er sjeldne.

Vurderingspraksisen vi har på skolen vår, finner vi nok igjen i mange andre skoler også. Rektor Svein Syversen ved Hvaler ungdomsskole gir et veldig godt bilde av dette. I videoen forteller han bl.a. om hvordan lærerne tar med seg stabelen med rettebunker og gjennomfører en summativ vurdering med lange og utfyllende kommentarer som ingen av elevene leser etterpå. (18:00 min til 26:00 min).

Vi lærere forstår innholdet i begrepene vurdering og læring, men får nok problemer når vurdering blir for eller av læring.(FIVIS, 2012, s.1) Vår skole har i årshjulet et krav om det skal foreligge en underveisvurdering i alle fag på Fronter, innen kontaktmøtene gjennomføres. Tanken er god. En framovermelding fra faglæreren hva eleven skal jobbe med, vil jo være en god formativ vurdering, så lenge man tar tak i elevens lærings og utviklingsprosess.  Problemet oppstår når lærerne også setter en karakter i faget. Elevene oppfatter selvsagt karakteren og bryr seg da lite om framovermeldinga. Dette er et signal på at vi kollektivt ikke klarer å forstå hvordan vurdering og læring fungerer sammen.

Følger man tankegangen til Slemmen, så kan man jo anta at vurderingskulturen på skolen vil variere fra lærer til lærer. Graden av elevdeltakelse vil da også variere. Therese Nerheim Hopfenbeck viser til de samme tendensen i sin artikkel om Vurdering og Selvregulering at jo eldre elevene blir, jo mindre elevdeltakelse i vurderingsarbeidet.  Ca. 40% av elevene i ungdomsskolen svarte at de var med å vurderte hverandres arbeid eller vurderte eget arbeid i forhold til kompetansemålene.

Det som er litt pussig er at skolen vår har blitt «pepret» med forskningsresultater i de siste årene. I særdeleshet er det metaundersøkelsen til Hattie og Timperley det ofte er blitt referert til. Hovedbudskapet har vært hva som påvirker elevens læringsutbytte; Feed Up med tydelige og forståelige læringsmål. Feed back med konkrete tilbakemeldinger, der man er i elevenes utviklingssone/ læringsprosess og Feed forward handler om å tilpasse undervisninga. (Fjørtoft, Henning, 2016, s.43)

7132198243_564da02c1f_z
Bilde: Brookfield #tli2012 Keynote: Becoming a Critically Reflective Teacher. CC-lisens via flickr.com.

Samler vi sammen bitene så får vi et bilde av et klasserom, der elevene har mange elevengasjerende læringsaktiviteter. Det er formativ vurdering med framovermeldinger og bruk av karakterer samtidig, og det er summativ vurdering i form av kapittelprøver o.l. Lærerne som står midt i dette har kunnskap om læring og læringsteorier, om hvordan veilede, gi feedback, hvordan tilpasse undervisning, hvordan forklare å gjøre læringsmålene tydelige. Problemet er at vi klarer ikke å sette dette inn i et felles system slik at alle vet hva de skal gjøre og hvordan det skal fungere som en helhet.

Skal vi da legge skylden på skolelederne, eller skal man rette skytset mot skoleeierne, politikere og myndighetene? De er flinke til å kjøre på med nasjonale og kommunale krav om at nå er f.eks. elevenes kompetanse i lesing for dårlig. Problemet her er at man støtter seg til resultatene på nasjonale prøver og eksamenskarakterene, uten selv å se på hva er det som gir elevene økt kompetanse. Black og William sier i sin forskning at vi vet som kommer inn i skolen av elever, lærere, ressurser, regler mål osv. og vi vet hva som kommer ut. Man ønsker bedre resultater ut i fra de ressursen som er/ brukes i skolen. Men hvorfor vil man ikke bruke ressurser på å støtte dem som skal sette alt dette ut i livet i klasserommet? (Fjørtoft, Henning, 2016, s.16)

Kompetanse på papiret i form av en karakter kan ikke sammenlignes med hva kompetanse er i praksis. Kanskje ligger de største utfordringene akkurat her, når man skal etablere en ny vurderingskultur. Kompetanse handler om kunnskap, ferdigheter og forståelse, som «tredimensjonal» kompetanseforståelse, der elementene henger sammen og gjensidig støtter hverandre. Når man planlegger undervisning så er det viktig å lage læringsaktiviteter der elevene må kombinere kunnskap og ferdigheter på ulike måter som skaper forståelse. (Fjørtoft, Henning, 2016, s.27). For å få til dette så må også etablere en felles praksis på hvordan skal vi lese, tolke og forstå læreplanen?  Et eksempel fra egen praksis på hvordan vi operasjonaliserer læreplanen, er fra mat og helse. Noen lærere ser på kompetansemålene og operasjonaliserer disse til læringsaktiviteter. Andre ser på hovedmålene i faget og operasjonaliserer gjennom verbene vi finner der, mens andre igjen tolker læreplanen gjennom formålet med faget og operasjonaliserer gjennom de grunnleggende ferdighetene og kompetansemålene. Når lærerne tolker og operasjonaliserer på ulike måter, får vi bl.a. diskusjoner om hvordan vi skal tilrettelegge for teori i læringsaktivitetene.

Har man en vurderingskultur som er preget av summativ vurdering og en mer tradisjonsrettet undervisning, trenger man tid til å skape endringer fordi det kreves en helt annen måte å tenke på. Black og Wiliam sier: «At å endre praksis er en langsom og krevende prosess som må bygge på lærernes kunnskaper og eksisterende gode praksiser». (Fjørtoft, Henning, 2016, s.16)

Forstår vi lærere sammenhengen mellom vurdering og læring? Et entydig ja eller nei svar blir nok feil. Lærerne besitter en enorm kompetanse gjennom sin utdanning og erfaring. Vi gjør alle deler av det som er ønskelige optimale målet, om en vurderingskultur der fokuset er vurdering for læring. Det handler om å få satt det sammen til en helhet. Vi mangler bare en Christian Berge.

 

Litteratur

Buland, Trond. Engvik, Gunnar. Fjørtoft, Henning. Langseth Inger D. Mordal, Siri. Sandvik, Lise V. Aaslid, Bjørg Eva. 2012.Vurdering i skolen. Intensjoner og forståelser. Delrapport 1 fra prosjektet Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS).

Fjørtoft, Henning. 2016. Effektiv planlegging og vurdering. Fagbokforlaget.

Hopfenbeck, T.N., Throndsen, I., Lie, S. & Dale, E.L. (2009). En bedre vurderingspraksis. Bedre Skole (4), 8 – 13. Hentet 30.01.2017, fra https://utdanningsforskning.no/artikler/vurdering-og-selvregulert-laring/

Nasjonalt kompetansemiljø i vurdering 2012. Høgskolen i Vestfold, Oslo and Akershus University College of applied sciences, Hedmark University College, Høgskolen Lillehammer, NTNU, Høgskolen i Volda. Hentet 25.01.2017 fra https://www.udir.no/PageFiles/35149/Ungdomstrinnet_Bakgrunnsdokument_vurdering_for_laring_vedlegg_4.pdf

Slemmen, Turid. 2012. Vurdering for læring i klasserommet. Gyldendal Norsk Forlag.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s