Web 2.0 – Literacy – Norskfaget

I læreplanen og formålet med norskfaget finner vi følgende:

«I norskfaget møter elevene et bredt spekter av tekster. Faget bygger på et tekstbegrep som inkluderer muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen»

I dag så er vi på vei til å bytte ut sammensatte tekster til modale tekster eller multimodale tekster. Jamfør Hoem/ Schwebs (2017), så finner vi ikke tekster som ikke er sammensatte. (s.18). Selv de enkleste dikt, som f.eks. Dråpen av Jan Erik Vold:

Dråpen
Henger der
Ikke

… er sammensatt av bokstaver som blir til ord som har forskjellig affordans, orden blir til en tekst, teksten får en tittel og diktet lager «bilder» som den subjektive leseren danner for seg selv.

En ordsky av digitale ferdigheter i læreplanen rangerer ordene etter hvor mye de er brukt.

Ordsky

Summerer vi de mest fremtredende så har vi: Digitale tekster – kilder – vurdere – ferdigheter. Ordene er ganske så dekkende for innholdet i digitale ferdigheter. Men det interessante her, er verbet å vurdere. Å vurdere brukes slik i læreplanen om digitale ferdigheter:

Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster, og selv produsere stadig mer komplekse tekster (Utdanningsdirektoratet, 2013)

 Poenget her, er at vi ikke finner verbet å lese. Å utvikle tekstkompetanse når det gjelder digitale ferdigheter handler om å finne, bruke og vurdere.Tekstkompetanse handler om så mye mer enn bare det å kunne lese og skrive. Skal elevene kunne lese, forstå og selv kommunisere og uttrykke seg i medier med multimodale tekster, kreves det en tekstkompetanse eller literacy, som er et mer dekkende begrep.

 

Tool literacies og Literacies of representation

Den amerikanske medieforskeren Kathleen Tyner, mener at tekstkompetanse i den digitale verden handler om multiple literacies eller «multiliteracies» (Hoem og Schwebs, 2017, s. 177). Literacies deles igjen opp i kategoriene: Tool literacies – verktøykompetanse og literacies of representation. Disse to er ikke adskilt men overlapper hverandre, og viser at digitale medier krever en kompleks og sammensatt kompetanse som er mer enn å lese eller skrive på skjermen. Hoem og Schwebs, 2017, s.177). Her er det snakk om et verktøy/ redskapsaspekt som kan defineres som instrumentelle ferdigheter. Disse ferdighetene er viktig og burde kanskje sees på som de grunnleggende digitale ferdighetene i læreplanen. Literacies og representation handler om et fortolkningsaspekt når det gjelder teknologistyring og meningsskaping. Tekster på Internett er ofte en dialogisk aktivitet mellom produksjon og resepsjon, som f.eks. innlegg og kommentarfelt på Facebook. Alle sosiale medier handler om å publisere noe, få kommentar og deretter ha en dialogisk aktivitet. (Hoem og Schwebs, 2017, s.177). Literacy er noe vi utvikler i samhandling med andre, ergo så er literacy «situert»,- den brukes til bestemte formål og i bestemte sosiale kontekster. Flere forskere viser til at vi må forstå en tekst som sosiokulturell konstruksjon (Hoem og Schwebs, 2017, s.178).

Tyner viser til forskjellige dimensjoner av literacy som blir viktige i hvordan vi skal arbeide med å utvikle elevenes digitale tekstkompetanse:

Digital dugelighet: Handler om «redskapsliteracy». Det er de grunnleggende verktøyene man trenger direkte i produksjonen. Å beherske disse handler om ferdigheter i å f.eks. hvordan bruke programvare. (Hoem og Schwebs, 2017, s.183)

Digital kyndighet: Handler om kunnskap om hvordan de grunnleggende redskapene blir skapt og brukt. Man kan behandle store informasjonsmengder, bruke de kritisk, og man rekontekstualiserer innholdet slik at det passer inn i den konteksten man ønsker. (Hoem og Schwebs, 2017, s.182)

Digital dannelse: Handler om de overordnede kulturelle tankemønstre (Hoem og Schwebs, 2017, s.183), der man f.eks. bruker digitale kommunikasjonsformer til meningsproduksjon i en åpen dialog med andre på Internett. Digital dannelse oppstår i samspill og vekselspill med digital dugelighet og digital kyndighet. (Hoem og Schwebs, 2017, s.183).

Ordsky digital literacy
Bilde: Chris Jobling. CC-lisens via Flickr.com.

Lese og skrivevaner – endringer med web 2.0 kulturen?

Multiple literacies kan også tolkes som The expression of Learning In Many Formats. Caitrin Blake mener at literacies kan være å lære i ulike formater; The significance of multiple literacies og multiliteracies competencies. Blake påpeker hvor viktig det er at elevene; learn to engage multiple literacies for å kunne arbeide med multimodale tekster. Det å kunne arbeide med ulike formater og det å bli bevisst på at tekstene er komplekse og sammensatte, gir elevene en kompetanse som hun kaller for multiliterate students. Blake viser også til forskning som viser at multiliterate students er mer aktive/ bevisst sin egen læring, mer engasjerte og de viser økt motivasjon. (Blake, Caitrin, 2016.)

Elevene står overfor en større kompleksitet, et større mangfold og variasjon av multimodale tekster. De er ikke statiske, men i en dynamisk utvikling i et samspill mellom produsenter og konsumenter.Spørsmålet er da om elevenes lese og skrivevaner vil endres i den nye web 2.0 kulturen? Påvirkes narrasjonen, den lineære tekstlesingen slik at den tradisjonelle lesinga av lengre tekster står under sterkt press? Hvis den skjønnlitterære opplevelseslesinga viker for andre aktiviteter, så kan vi få utfordringer. Iallfall vil det påvirke norskfaget på hvordan vi skal jobbe med literacy.

Blant ungdom så ser vi at de er aktive i bruken av multimodale tekster, som f.eks. Facebook. Men de benytter også den enklere lineære kommunikasjonsformen som Snapschat og Messenger for å kommunisere på en effektiv måte. I disse lineære kommunikasjonsformene ser vi bruken av symboler, som lenge var dominert av semiotiske tegn, har endret seg radikalt. Smilefjeset med kolon+bindestrek+parentes er i dag erstattet med emojis. Språklig så er jo denne utviklingen av tekstkompetansen interessant i forhold til språkhistorie, men også spennende i forhold til det å bruke litterære virkemidler.

I denne kombinasjonsbruken av multimodale tekster, og de korte lineære tekstene så kan man undres på om det skjer noe med skrivevanene. Elevene bruker bilder og emojis/ symboler aktivt i språket. Vil dette påvirke bruken av litterære virkemidler som metaforer, allusjoner, kontraster osv.? Det kan så absolutt diskuteres. Tendensene er synlige i min egen klasse, der det er utrolig vanskelig å få til en bevissthet om bruken av litterære virkemidler. Uansett type modale tekster elevene skal skrive, så blir ofte tekstene mer et handlingsreferat, eller de referer til en tekst. Måten de skriver på er veldig lik narrasjonen i de korte lineære kommunikasjonstekstene. Det de derimot er bevisste på, er bruken av retorikk i teksten. Det å bruke retorikk er noe vi har fokus på i alle tekster, men de er mer bevisst på retorikken enn de litterære virkemidlene. Er retorikk noe de kjenner igjen og bruker i sin primærdiskurs?

Akronym lol
Bilde. TORLEY. CC-lisens via Flickr.com

 

Eget språk i sosiale medier 

Ungdommene lager seg sitt eget språk i sosiale medier. Bruken av dialektord i kombinasjon med engelske ord på sosiale medier, gjør at ungdom trenger litt tid til å omstille seg til normert norsk igjen. (Skretting, Tommas T, 2014). Forskning viser at mange av slangordene ungdommen bruker er engelske, og flere av dem er akronymer. Oxford Dictionary implementerte allerede i 2011 flere akronymer som bl.a. «lol» (laugh out loud). Dette påvirker igjen det muntlige språket, der bruken av akronymer og slangord vil kombinere eller erstatte den normerte formen. Ser vi dette i sammenheng med Tyner’s dannelsesaspekt så er jo språket en viktig del av det sosiokulturelle landskapet, og handler om identitet og tilhørighet. Det interessante i dette, er at undersøkelser viser at skriftkompetansen i rettskriving til elevene ikke blir dårligere (Skretting, Tommas T, 2014). Det viser seg at ungdommen kan skille mellom, og tilpasse sjanger og sette disse i kontekst. Elevene har utviklet en primærdiskurs som er kompatibel med sekundærdiskursen i skolen.

Språket er i konstant utvikling, selv om vi liker det eller ikke. Det er jo litt morsomt at ungdom allerede i 2011 hadde utviklet et globalt akronymspråk som fikk plass i Oxford Dictionary (Skog, Berit, 2011).Endring i lese og skrivevaner vil oppstå, da handler det om hvordan vi som lærere er forberedte på dette. Er skolen og lærerne bevisste på hva og hvordan literacies/ multiple literacies er, og er de bevisst på at literacies skal inn i alle fag gjennom skrive og leseopplæring? I Forskningsrådets «Funn i praksis» fra 2010, viser Jon Smidt til SKRIV-prosjektet der funnene ga et bilde av; hvor lite bevisst mange lærere er når det gjelder sammensatte tekster. (s.28).

SKRIV-prosjektet intervjuet bl.a. naturfag og matematikklærere, som var opptatt av korte og konsise svar i tekstproduksjonen. Det paradoksale er at elevtekstene i lærebøkene er multimodale tekster og mange av lærerne hadde problemer med å forstå hva tekstene uttrykte utenom selve skriften. SKRIV-prosjektet avdekker en tendens i skrivevanene, uten at svarene er entydige. De ser en antydning til at tekstene blir mer fragmenterte, noe som kan henge sammen med hvordan man leser på dataskjermen. Dette er tendenser vi ser i vårt klasserom også, der vi har satt fokus på å få koblet sammen de fragmenterte tekstene til en mer helhetlig tekst. Eksempler på fragmenterte tekster er nettaviser med bruk av hypertekstualitet, som påvirker hvordan vi leser teksten lineært eller sekvensielt. Disse multimodale tekstene fragmenteres ved hypertekst markert i teksten med et ord, eller innrykk/ avsnitt som annonserer ny artikkel. (Hoem og Schwebs, 2017, s.26).  Dette påvirker selve narrasjonen når det gjelder f.eks. tid/ historisk tids, fortellerstemmen, fokalisering osv.

Bente Aamotsbakken sier i SKRIV-prosjektet, at elevene må forholde seg til mange formater (jfr Blake»), og at formatet gir ingen garanti for at teksten er god. Men Aamotsbakken påpeker at det er behov for ny kompetanse hos dagens elever; «kombinasjonskompetanse», der elevene må beherske ulike kompetansetyper.

 

Hvordan skal vi fremme elevenes digitale kompetanse i norskfaget?

Skal norskfaget ha fokus på Tyner’s dugelighet (ferdigheter) og kyndighet (kunnskap) og de andre fagene dannelse? Skal alle fagene arbeide med alle tre momentene, eller skal de andre fagene arbeide med dugelighet og kyndighet og norskfaget dannelse?  Et eksempel på dette er fra Trude Granums masteroppgave om Fordypningsemneblogg, der elevene arbeider med multimodale tekster i ulike formater:

  • Tekst og bilde – muntlig presentasjon av problemstilling
  • Lydopptak – handlingsreferat/ sammendrag av tekst.
  • Skrift, analyse i kortform med vedlegg.
  • Personlig tekst – reflektere og filosofere før dagen.
  • Videopptak – konklusjonen – svare på problemstilling.

Granum brukte flere digitale verktøy, der bloggen ble til en fagblogg (Granum, Trine, 2016. s.44).

Norskfaget kan være faget der man arbeider med grunnleggende literacies. Selv om alle de aspektene Tyner viser til er i samspill med hverandre, på samme måte som kompetansebegrepet til Ericson; ferdighet – kunnskap – forståelse, så kan norskfaget være fundamentet for de andre fagene. (Fjørtoft, Henning,2016, s. 27). Et eksempel på dette kan være når elevene skal arbeide med Excel i matematikk. Å arbeide i et regneark krever det Aamotsbakken kaller for kombinasjonskompetanse. Elevene møter en multimodal tekst som krever arbeid med digitale literacies i forkant. Excel består av et grensesnitt som er likt for alle Office-programmer og inneholder meny og verktøystruktur man kan finne igjen i andre programmer. Videre skal elevene bruke sine ferdigheter og kunnskaper til å forstå oppgaveteksten. Regneoppgavene skal deretter løses ved å bruke et språk der regnetegnene har en annet innhold og mening enn det man er vant til i andre kontekster. Oppgavene skal kanskje besvares med å vise formelregning og det skal foreligge en tekstbeskrivelse til oppgavebesvarelsen.I norskfaget kan vi analysere en oppgaveside i Excel, med formler og regnetegn. Vi kan plukke teksten fra hverandre og sette navn og funksjon på de ulike delene.

Noe som virker interessant for selve norskfaget, er å lage en egen Wikispace for faget med delemner. Modellen som NORD6110 bruker, er oversiktlig og ville være et godt utgangspunkt for en PLN (personlig lærende nettverk) for elever og lærerne.

Wikispace
Bilde: Jo Kay. CC-lisens via Flickr.com

Det å samle undervisningsopplegg, læringsressurser og modelltekster vil kunne fungere i bl.a. mappevurdering/ prosessorientert arbeid. I tillegg kan man koble til lærerens Wikispace, der ressurser til undervisningsopplegget ligger. Dette kan være forskningsartikler o.l., som legger til grunn for undervisningsdesign. Læringsplattformene It’s Learning og Fronter kan fungere som PLN, men en Wikispace-side eller for så vidt en blogg, har et enklere grensesnitt og er enklere i forhold til å kommunisere med kolleger og andre lærende nettverk.

Når man leser andre sine blogger om hvordan fremme elevenes digitale tekstkompetanse, så finner man blogg og Facebook som de mest populære. Når det gjelder bruken av digitale medier som elevene behersker fra før av, så kan man jo være kritisk i forhold til å utfordre de i andre literacies, formater og kompetanser.                                                                               Blogg har vært en positiv opplevelse i arbeidet med multimodale tekster. Den gir muligheten for å jobbe i mange formater og med mange kompetanser (multiliteracies).

Andre ideer til å fremme elevenes digitale kompetanse i norskfaget:

  • Nettavis/ hjemmeside for klassen
  • Programmering (Scratch – Kodeklubben)
  • Digitale tegneserier, eller kombinasjoner av tegneseriestriper og tekst (eks. Apefjes av Naas/ Lilleeng).
  • Digitale nettsteder som åpner for interaktivitet der det foregår et vekselspill mellom bruker og pc (s. 22.). Eksempler på dette kan være: Avlesing av strømmåler, bestille/ endre mobilabonnement, bestille flybilletter o.l. på Internett.
  • Spill (IKT i praksis) – noen eksempler:
    • Journey – en åndelig reise i spillform.
    • Skyrim og romantikken
  • Google Disk – samskriving
    • Elevene deler dokument og skriver på samme tekst. Dokumentet deles med lærer som kan gi veiledning/ kommentarer i teksten mens elevene skriver.

Dagens elever er og blir «e-borgere», som ikke bare skal motta informasjon, de skal også avgi informasjon via ulike formater av medier. Dette kan være selvangivelse, sykemeldinger, søknadsskjemaer osv. De møter en kompleks og multimodal digital verden, som krever årvåkenhet, orienteringsevne og et kritisk blikk. Utfordringen for norsklæreren er å henge med på utviklingen, vi må forstå og ha innblikk i hvordan elevene responderer på dette via ulike typer studier og forskning. Dagens ungdomskolelever har gått rett inn i touchscreen og «swiping»-verden der kommunikasjonen har flyttet seg fra «telling the world» til «showing the world» (Hoem og Schwebs, 2017, s.17) ved bruk av et spekter av modaliteter. Hvor står vi lærere? Fortsatt med ordretteprogrammet i word?

 

 Litteratur

Blake, Caitrin. 2016. Defining Multiple Literacies: The Expression of Learning In Many Formats. Concordia University, Nebraska. Hentet fra Internett 01.03.17. http://online.cune.edu/defining-multiple-literacies/

Fjørtoft, Henning. 2016. Effektiv planlegging og vurdering. Fagbokforlaget.

Fjørtoft, Henning. 2016. Norskdidaktikk. Fagbokforlaget.

Forskningsrådet. 2010. Funn i praksis – Ny kunnskap fra 19 forskningsprosjekter i grunnopplæringen. Hentet fra Internett 04.03.17. file:///C:/Users/luggum/Downloads/FoUfunnipraksis.pdf

Granum, Trude Marie Syversen. 2016. Fordypningsemnebloggen – Prosessorientert skriving i moderne form. Universitet i Agder. Hentet fra Internett 01.03.17. https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/454253/Granum,%20Trude%20Marie%20Syversen.pdf

Hoem, Jon. Schwebs, Ture. 2017. Teskt2null – Nettsamtalenes spillerom. Universitetsforlaget.

Skretting, Tommas Torgersen. 2014. Ungdom lager sitt eget språk i sosiale medier. Hentet fra Internett 05.03.17. ( http://www.aftenposten.no/kultur/Ungdom-lager-sitt-eget-sprak-i-sosiale-medier-68210b.html)

Skog, Berit. 2011. Fra facebook til ordbok: LOL! Hentet fra Internett 05.03.17. http://forskning.no/content/fra-facebook-til-ordbok-lol

Utdanningsdirektoratet. Læreplan i Norsk. Hentet fra Internett 07.03.17. (https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Formaal)

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s