Jakt for meg handler om det å kunne være tilstede, lese natur, terreng, biotoper og sammen med STEGG (engelsk setter) finne spor og vilt. Om det blir fangst i sekken, er ikke så viktig. Det er veien og prosessen underveis, der vi jeg bruker min kompetanse og erfaring til å lede og samarbeide med STEGG , slik at vi får søkt igjennom terreng der vi må forholde oss til vegetasjon, vind og hindringer.
Selv med en stående fuglehund, så er ikke sluttresultatet alltid fugl i sekken. Det er for mange variabler som påvirker om man klarer å komme til en situasjon, der hund og jeger kan sammen felle et vilt på en human måte.
For å kunne felle et vilt, skal variabler som: Avstand, lys/motlys, hindringer i skuddbilde/vinkel, sikker bakgrunn, posisjon i forhold til hund/ jaktkompis, viltets oppflukt/ fluktrute skal være på plass for å kunne felle viltet human og effektivt.
For meg handler det om en følelse, ganske lik den jeg har med fluestanga, der man kjenner det på seg at alt stemmer. Følelsen utløser spenning og pulsen banker i tinningen. Det er disse situasjonene man leter etter. Om det blir felt vilt, spiller egentlig ingen rolle, men man ønsker innimellom å gjennomføre siste del av prosessen – felle fugl, apporter, kos/ros for samarbeidet.
I tillegg kommer alt dette i konteksten med natur og naturopplevelsen. Å få jaktfølelsen i kontekst med det naturen har å tilby, hva kan overgå det? Håper bilder og video, kan være til inspirasjon for å komme seg ut på jakt, og husk man trenger ikke å felle viltet.
…bildet/video kommer