Å være i naturen, å bruke naturen til å leke i, er viktig i mitt friluftsliv. Vann, elv, kano, fluestang er kanskje det optimale kombinasjonen og lange slake bakker blir heller byttet ut med bratte stigninger.
Årstidene påvirker aktivitetene. September-oktober er hellig, da er det Stegg og rypa det handler om. Isfiske og toppturer gjøres gjerne under midnattssola.
Karasjohka med tilliggende vann og elver, og Anarjohka nasjonalpark, er villmarka jeg søker til når abstinensen blir for stor. Store ørreter, vakker natur, villmark, heftig padling, idylliske leirplasser og stillhet som av og til blir avbrutt av noen vingede objekter, ingenting slår dette. Jeg kaller det “Lille Canada” fordi innholdet av villmark, fiske, elv og padling er ganske likt. Området er mindre, men det er overhode ingen problem å tilbringe uker og måneder der inne.
Behovet for å være lengre ute har endret seg markant. En uke bli erstattet av to uker. To uker blir til tre , tre til…. Sommeren 2023 ble det 4 uker i Canada.
Hvorfor blir turene lengre? For meg handler det om nysgjerrighet og oppdagelse men aller mest det å være natur” eller det jeg kaller det – ÆeNATUR! Når man kommer inn i en slik tilstand, skjer det noe med nervesystemet og man finner en indre ro. Samtidig aktiveres sansene og man legger merke til/ sanser natur og omgivelser, der man er en del av naturen, ikke en besøkende.
Mine nåværende og kommende turprosjekter (se Ungavahalvøya), handler om hvordan legge til rette/ planlegge slik at distraksjoner ikke hemmer for opplevelsen av Å VÆRE NATUR.
Luggumen.com 