Begynner vi å få et “klasseskille mellom skoler/ lærere i den digitale skolen? Mitt svar er et tydelig JA!! Et svar som overhode ikke er forskningsbasert, men erfaringsbasert. Gjennom sosiale medier, konferanser osv, så viser pedagoger rundt omkring i landet, sin digitale skolehverdag. De viser kompetanse og engasjement, som er til inspirasjon for oss som ikke har kommet så langt. Vi trenger alltid noen piloter/ fyrtårn som går opp veien, men realiteten er at avstanden begynner å bli veldig stor. Da snakker vi ikke om en avstandsforskjell på topp og bunn i Tippeligaen, nei nå begynner det å nærme både en og to divisjoners forskjell; et klasseskille begynner å ta form.
Klasseskillet oppstår i mangelen av fokus fra både skoleeier og skoledelsen sin side. Askerskolen er et godt eksempel på hvordan man bygger opp en langsiktig strategi med målbare krav i hvordan den digitale skolen skal se ut. Min kommune ser ennå ikke stasjonen og det digitale toget som tøffer avgårde, noe som jeg er sikker på også kjennetegner mange andre kommuner.
Kan vi gjøre noe med det? Jeg er en evig optimist , men sannelig så har de negative tankene slått rot i hjernebarken. Nei, jeg begynner å frykte at det faktisk er for seint. Det er også tendenser til “klasseskille” internt på den enkelte skole også. Pilotene og fyrtårnene som går i forveien, klarer ikke å dra med seg sine kollegaer uten hjelp fra skoleledelse og skoleeier. Konsekvensene er et kompetanseskille som blir et klasseskille der vi ikke snakker samme språk når det gjelder pedagogikk og didaktikk.
Er jeg for negativ? I skrivende stund sitter jeg under stampalma på et vamt sted og fryder meg over twittertråder med tanker, ideer, tips og innspill til hvordan vi kan arbeide i det digitale klasserommet. Samtidig henger realitene over meg, med bilde av en skolehverdag, der det å bruke word (satt litt på spissen), er å bruke digitale verktøy. Da er det minst to divisjoner opp til naturfagsopplegget jeg sitter å lager i Augmented Reality (AR).
Luggumen.com 