“Årsplantyranniet” og klassen som organisme.

Her kommer en innrømmelse: Etter snart 15 år som lærer, har jeg aldri laget en årsplan,  og jeg har aldri blitt spurt om hvorfor, fra mine overordnede. Hva er så greia? Joda, jeg lager en temaplan, en grov en sådann basert på erfaringer om progresjon i faget. Men min store overordnede plan er læreplanverket – min treårs-årsplan. Hvor vi starter og hva vi fortsetter med er avhengig av elevene og klassen som organisme.

Underviser jeg to klasser i naturfag , vil uvikling og læringsforløpet ofte være totalt forskjellig. Klassen er en organisme som “puster og lever” sitt eget liv. Er den en praktisk klasse eller er det introvert gruppe elever, kanskje er de muntlige sterke eller de er god på å lære å lære. Kanskje de “elsker” kjemi, men liker ikke abstrakte temaer? For ikke å glemme så kan det være jenteproblemer, problemer med kjemi og samhandling i klassene. Med dette som utgangspunkt så vet man (heldigvis) ikke hvordan treårsløpet blir, jeg vet bare hvor vi skal.

Lærplanen har jeg bearbeidet til en forenkla utgave. Ut i fra denne lar jeg elevene være med på bestemme tema/ emner vi skal jobbe med.  Med “mild manipulering” kan jeg styre dem dit jeg vil, når det er behov for det. Det er interesant å se hva elevene velger av tema/ emner i forhold til “skolens-plan-som-følger-læreboka-slavisk”. Ofte vil de lære om kjemi, atomer, molekyler og fysikk, som strider med den “oppsatte-lærbok-progresjonen.

Blir dette kaotisk og uten helhet og system? Min jobb er å sy alt dette sammen, når det høver seg underveis i prosessen. Hva som syes sammen og til hvem, vil også være tilpasset. F.eks kan to-tre elever “ta av” med tempo, effektivitet og dybedelæring. Denne gruppa vil få en tilpasset veiledning og “sammensying” ut ifra der de er. Det samme skjer med de andre elevene, individuelt og i grupper. Og det er dette som er så gøy, det å kunne treffe/ finne det som passer til elevene. Det er ofte her euraka-opplevelsene kommer.

Spørsmålet er om man kan planlegge dette “kaoset” i august? Både ja og nei! Ja, ved å tenke som en trener, som har fokus på elevenes og klassens ferdigheter og egenskaper. Nei, ved å lage en årsplan med utgangspunkt i læringsmidlene/ tema og emner, som elevene skal puttes inn i uavhengig av ferdigheter og egenskaper.

En klasses lærings og utviklingsforløp over tre år på ungdomsskolen.

Min oppfatning er at mange lager en deltajert årsplan for å kunne klippe og lime det som er gjennomgått, inn i en fagrapport. Dette for å vise/ dokumentere hva man har jobbet med. Det viktigste er ikke hva vi har jobbet med, men hva elevene har tilegnet seg av kompetanse!!!

Fagrapporten er vist også et veldig viktig dokument; for hvem? I Google Classroom legger jeg ut alt av undervisningsmateriell, systematisert etter tema, vurderingsarbeid etc. Her ligger også en e-portefølje i faget, som viser elevens utvikling (med egenvurderinger og refleksjoner). Når skoleåret er over vil alt dette være min “ferdige årsplan” og fagrapport. Er ikke dette egentlig mer enn nok?

Gleder meg til den dagen jeg blir konfrontert med min måte å gjøre det på. Det skal bli interessant å høre argumentene for å ikke ta utgangspunkt i elevenes kunnskaper, ferdigheter og egenskaper – dvs. det som er utgangspunktet for tilpasset opplæring.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s