Category Archives: Pedagogiske tanker

cc

“Årsplantyranniet” og klassen som organisme.

Her kommer en innrømmelse: Etter snart 15 år som lærer, har jeg aldri laget en årsplan,  og jeg har aldri blitt spurt om hvorfor, fra mine overordnede. Hva er så greia? Joda, jeg lager en temaplan, en grov en sådann basert på erfaringer om progresjon i faget. Men min store overordnede plan er læreplanverket – min treårs-årsplan. Hvor vi starter og hva vi fortsetter med er avhengig av elevene og klassen som organisme.

Underviser jeg to klasser i naturfag , vil uvikling og læringsforløpet ofte være totalt forskjellig. Klassen er en organisme som “puster og lever” sitt eget liv. Er den en praktisk klasse eller er det introvert gruppe elever, kanskje er de muntlige sterke eller de er god på å lære å lære. Kanskje de “elsker” kjemi, men liker ikke abstrakte temaer? For ikke å glemme så kan det være jenteproblemer, problemer med kjemi og samhandling i klassene. Med dette som utgangspunkt så vet man (heldigvis) ikke hvordan treårsløpet blir, jeg vet bare hvor vi skal.

Lærplanen har jeg bearbeidet til en forenkla utgave. Ut i fra denne lar jeg elevene være med på bestemme tema/ emner vi skal jobbe med.  Med “mild manipulering” kan jeg styre dem dit jeg vil, når det er behov for det. Det er interesant å se hva elevene velger av tema/ emner i forhold til “skolens-plan-som-følger-læreboka-slavisk”. Ofte vil de lære om kjemi, atomer, molekyler og fysikk, som strider med den “oppsatte-lærbok-progresjonen.

Blir dette kaotisk og uten helhet og system? Min jobb er å sy alt dette sammen, når det høver seg underveis i prosessen. Hva som syes sammen og til hvem, vil også være tilpasset. F.eks kan to-tre elever “ta av” med tempo, effektivitet og dybedelæring. Denne gruppa vil få en tilpasset veiledning og “sammensying” ut ifra der de er. Det samme skjer med de andre elevene, individuelt og i grupper. Og det er dette som er så gøy, det å kunne treffe/ finne det som passer til elevene. Det er ofte her euraka-opplevelsene kommer.

Spørsmålet er om man kan planlegge dette “kaoset” i august? Både ja og nei! Ja, ved å tenke som en trener, som har fokus på elevenes og klassens ferdigheter og egenskaper. Nei, ved å lage en årsplan med utgangspunkt i læringsmidlene/ tema og emner, som elevene skal puttes inn i uavhengig av ferdigheter og egenskaper.

En klasses lærings og utviklingsforløp over tre år på ungdomsskolen.

Min oppfatning er at mange lager en deltajert årsplan for å kunne klippe og lime det som er gjennomgått, inn i en fagrapport. Dette for å vise/ dokumentere hva man har jobbet med. Det viktigste er ikke hva vi har jobbet med, men hva elevene har tilegnet seg av kompetanse!!!

Fagrapporten er vist også et veldig viktig dokument; for hvem? I Google Classroom legger jeg ut alt av undervisningsmateriell, systematisert etter tema, vurderingsarbeid etc. Her ligger også en e-portefølje i faget, som viser elevens utvikling (med egenvurderinger og refleksjoner). Når skoleåret er over vil alt dette være min “ferdige årsplan” og fagrapport. Er ikke dette egentlig mer enn nok?

Gleder meg til den dagen jeg blir konfrontert med min måte å gjøre det på. Det skal bli interessant å høre argumentene for å ikke ta utgangspunkt i elevenes kunnskaper, ferdigheter og egenskaper – dvs. det som er utgangspunktet for tilpasset opplæring.

“Klasseskille” i den digitale skolen

Begynner vi å få et “klasseskille mellom skoler/ lærere i den digitale skolen? Mitt svar er et tydelig JA!! Et svar som overhode ikke er forskningsbasert, men erfaringsbasert. Gjennom sosiale medier, konferanser osv, så viser pedagoger rundt omkring i landet, sin digitale skolehverdag. De viser kompetanse og engasjement, som er til inspirasjon for oss som ikke har kommet så langt. Vi trenger alltid noen piloter/ fyrtårn som går opp veien, men realiteten er at avstanden begynner å bli veldig stor. Da snakker vi ikke om en avstandsforskjell på topp og bunn i Tippeligaen, nei nå begynner det å nærme både en og to divisjoners forskjell; et klasseskille begynner å ta form.

Klasseskillet oppstår i mangelen av fokus fra både skoleeier og skoledelsen sin side. Askerskolen er et godt eksempel på hvordan man bygger opp en langsiktig strategi med målbare krav i hvordan den digitale skolen skal se ut. Min kommune ser ennå ikke stasjonen og det digitale toget som tøffer avgårde, noe som jeg er sikker på også kjennetegner mange andre kommuner.

Kan vi gjøre noe med det? Jeg er en evig optimist , men sannelig så har de negative tankene slått rot i hjernebarken. Nei, jeg begynner å frykte at det faktisk er for seint.    Det er også tendenser til “klasseskille” internt på den enkelte skole også. Pilotene og fyrtårnene som går i forveien, klarer ikke å dra med seg sine kollegaer uten hjelp fra skoleledelse og skoleeier. Konsekvensene er et kompetanseskille som blir et klasseskille der vi ikke snakker samme språk når det gjelder pedagogikk og didaktikk.

Er jeg for negativ? I skrivende stund sitter jeg under stampalma på et vamt sted og fryder meg over twittertråder med tanker, ideer, tips og innspill til hvordan vi kan arbeide i det digitale klasserommet. Samtidig henger realitene over meg, med bilde av en skolehverdag, der det å bruke word (satt litt på spissen), er å bruke digitale verktøy. Da er det minst to divisjoner opp til naturfagsopplegget jeg sitter å lager i Augmented Reality (AR).

Spill i skolen -Valiant Hearts fra Ubisoft

Når 9.trinn skal arbeide med 1. verdenskrig, forlater vi denne gangen læreboka og tavla og gjør klar spillfingrene. Ubisoft stiller med lisenser slik at vi får gjennomført en annerledes måte å lære på. Vi har gjort dette før, med stor suksess.

Hvorfor gjør vi dette. Er spill så revolusjonerende. Overhode ikke. Som andre bloggere også skriver om dette temaet (Odin Nøsen) så finnes det bare en revolusjonerende ting i klasserommet – læreren. Uten en engasjert lærer ingen effekt av hva du enn drar opp av fantastiske undervisningsopplegg.

Men ærlig talt, vil elevene lære noe fornuftig, uten akkurat det spilltekniske? Etter å ha kost meg i mange timer (er overhodet ikke en “gamer”) så er jeg ikke i tvil. Men det krever at vi lærere lager et godt opplegg som setter fokus på det elevene skal tilegne seg av kompetanse i fagene. 1. verdenskrig er ikke et eksplisitt tema i læreplanen, der elevene skal faktakunnskaper om detaljer fra krigen. Men krigen inneholder så mange faktorer som påvirker verdenssamfunnet ennå i dag. Et eksempel er hvordan krigen utviklet nye våpen gjennom ny teknologi. Krigen ble flyttet fra slagmarken, til lufta og havet. Soldatene møtte ikke bare mekaniske våpen med stor slagkraft, biologiske våpen ble også tatt i bruk på sitt mest grusomme. Første verdenskrig hadde også stor påvirkning på samfunnsforholdene i Europa – politisk, økonomisk osv.

Alt dette kan så taes opp til drøfting og diskusjon. Det er bare å starte med spørsmålet Hva hvis…………?  og hvordan hadde samfunnet vårt vært i dag?

Så er greia, vil et dataspill være noe vi kan lære igjennom? Er overhode ikke i tvil. Valiant Hearts setter sammen historien og krigen med konkrete faktabokser (Wiki’er), detaljerte symboler, dagbøker med spilldelen, slik at det blir et historisk innhold i det. Ut ifra de ulike personene vi følger (og spiller), får vi et innblikk i mange sider av krigen; soldatene på slagmarken på begge sider av styrkene, kvinnene, de “onde” generalene, ofrene, våpenkraften, galskapen og idiotien/ det meningsløse.

For elevene blir det viktig å ta vare på de ubesvarte spørsmålene. For å kunne trekke linjer og sammenhenger fra 1. verdenskrig kan disse ubesvarte spørsmålene være nøklene til å forstå bl.a. bakgrunnen til 2. verdenskrig når de på 10. trinn skal arbeide med denne konflikten. Det er kanskje først da man kan klarer å se noen linjer og sammenhenger fram til i dag. Da er det betimelig å stille spørsmålet WHY? – når russerne  i skrivende stund setter ut langdistanseraketter med mye større slagkraft enn det man hadde i 1. verdenskrig. WHY?

Valiant Hearts har så mange muligheter i seg og er en annerledes måte å lære på, og hvorfor ikke. Gode læringsmiljøer krever en varierte, praktiske og relevante undervisningsopplegg som engasjerer og inspirerer. Valiant Hearts gjør akkurat det. Spill det – prøv det – lek det – lær det.

Forskning og artikler

Digitale verktøy – en svart/hvit holdning der lærerne mener elevene er problemet, men er de egentlig det?

Man møter ofte en type svart-hvit holdning til bruk av digitale verktøy i klasserommet, som omhandler hvordan elevene bruker verktøyene. Enten er de på sosiale medier o.l. eller så gjør de det de skal. For å gjøre noe med dette innfører man f.eks LAN, der læreren kan følge med/ “overvåke”, hvilke nettsider elevene har oppe. Er dette veien å gå?

Hva med å se på egen undervisning, hvordan utnytter man det digitale potensialet? Hvordan redesigner man undervisninga? Når elevene velger å gjøre andre ting enn det som er arbeidskravet, er det kanskje noe med hvordan arbeidskravet og hvordan elevene skal bruke digitale verktøy?

Å skrive i word og lage powerpoint-presentasjoner er aktiviteter som i dag tilhører nybegynnerstadiet. Powerpoint kan etterhvert byttes ut med Scratch, der elevene programmer sine egne presentasjoner, eller Powtoon som har ferdige animasjoner som man setter sammen til en mer levende presentasjoner. Tekster i dag er tekster med forskjellig modaliteter. De er sammensatte tekster av lyd, bilde, tekst, hyperlenker, bildetekster, animasjoner, videoer osv. Blogg er et eksempel på en måte å skrive tekster på. Twitter er korttekst-varianter med kun 140 tegn, der man må jobbe med ord og uttrykk for å få frem det man vil formidle.

Det hele handler om at vi lærere må henge med på utviklinga. Ingen vil komme til oss å lære oss dette med et kurs. Det handler om å sette av tid i den ubundne arbeidstida til å lese, prøve ut, se hva andre gjør. Sett av en times tid i uka, til å se på andre læreres sin blogger, lese artikler på forskningssteder som Utdanningsforskning.no.

Deretter er det viktig å prøve, bli kjent med nye type digitale ressurser. Google f.eks har utviklet en mengde verktøy som gir en helt annen design på undervisninga. Gjennom et dokument i Google kan du legge innholdet ut på blogger til wordpress uten å klippe og lime. Dokumenter kan legges direkte ut på Google nettsteder eller de kan utvikles gjennom samskriving ved å dele med andre.

Ta en titt på bloggen til “Kaizena” (Tine Brandt Mortensen), lærer på småtrinnet i en dansk skole, her er det mye hente.

 

Forskning og artikler om digitale verktøy

Doktorgrad om blogging i klasserommet – Arne Olav Nygards doktorgradsavhandling viser at bruk av digitale hjelpemiddel kan gi ein type læring ein ikkje ville fått med meir tradisjonelle undervisingsmetodar. (Utdanningsforskning/ Lesesenteret).

Læremidler og ressurser for læring – betydning av struktur og progresjon. Mange hevder at elever vil kunne lære både fortere, bedre og mer effektivt gjennom digitale læremidler. Likevel er den papirbaserte læreboka fremdeles et svært sentralt læremiddel i grunnskolen og delvis på videregående skole.

Digitalisering av skolen – Der største utfordringene (Simen Spurkland/ Marte Blikstad-Balas). Det største IKT-problemet i norske klasserom per i dag er ikke at forskerne i ulike studier finner elever på Facebook og diverse spill i timene, men at det er altfor situasjoner der lærere gir reell opplæring i nyttige digitale arbeidsmåter i fagene eller situasjoner der de digitale verktøyene brukes til å redesigne undervisningen slik at det digitale potensialet utnyttes.